Kategoriarkiv: Ukategorisert

Emosjonenes natur

Publisert av
Svar

Begrepet emosjon beskriver en følelsestilstand som involverer både kognitive (tanke, forestilling, minne, fortolkning), fysiologiske (kroppslig) og atferdsmessige reaksjoner til hendelser. Vi er alle utstyrt med positive og negative følelser vi bruker for å overleve fare, tilpasse oss situasjoner og kommunisere. Hendelser vi opplever uttrykker vi gjennom våre følelser. Når vi blir utsatt for en hendelse (innenfra eller utenfra) skjer det en følelsesrespons som kommer til uttrykk kroppslig og får oss til å handle. Finnes det følelsesresponser som er universelle og felles for alle mennesker på tvers av kulturer og kjønn? I denne artikkelen skal jeg forsøke å gi en diskusjon rundt dette spørsmålet.

 

En grunnleggende emosjonsmodell og emosjonens natur

Hele ideen om hvordan følelsene våre er utviklet bygger på evolusjonsteorien om tilpassning til miljøet. For å løse problemstillingen vil jeg trekke på ideen at det finnes en grunnleggende emosjons modell som alle emosjoner stammer fra. Det er ingen konsensus om hvor mange emosjoner som er grunnleggende og hvilke disse er, men det er enighet om at de finnes.

Jeg vil ta utgangspunkt i emosjonenes natur som forklarer hvordan våre følelsesmessige tilstander har fire felles kjennetegn. Disse kjennetegnene er først at det finnes stimulus i forkant av en emosjon. Denne stimulusen blir vurdert og skaper en følelsesmessig respons. Deretter uttrykker kroppen en fysiologisk reaksjon til den følelsesmessige responsen og til slutt har vi atferdsmessige tendenser (uttrykksfulle eller medvirkende).

Vurderingsteorien (appraisal theory) til Lazarus sier at samme situasjon kan resultere i ulike emosjoner hos mennesker. For at en følelse skal finne sted må det være en kognitiv aktivitet først. Eksempelvis kan glede uttrykkes med gråt hos noen og latter hos andre, dette henger sammen med kognisjonen som blir gjort i forkant av følelsen i følge Lazarus.

 

Bilkjøring og emosjonens natur

Det argumenteres for grunnlegende emosjoner i mye litteratur og to følelser det virker å være enighet om er ”sinne” og ”glede”. En tenkt situasjon i bilkø på vei til en avtale, trafikken stopper opp og avtalen er om få minutter. Vurderingen som gjøres av denne situasjonen er betinget av flere faktorer som arv og miljø. De som vurderer situasjonen som en hindring vil skape en følelsesmessig respons med sinne. De som vurderer situasjonen som en mulighet vil reagere følelsesmessig med glede. Kroppens fysiologiske reaksjon til sinne er helt ulik kroppens reaksjon på glede. De som reagerer med sinne vil kanskje sitte mer oppreist og ”alert”, den som reagerer med glede vil lene seg tilbake i bilsete og slappe mer av. Adferden vår blir derfor helt ulik. Den sinte vil kanskje sette på noe aggressiv hard metall og forsøke å presse seg forbi og tute. Den med en gledes reaksjon vil kanskje vri opp noe klassisk harmonisk musikk, smile og ta det helt med ro. Sannsynligvis vil begge komme frem omtrent samtidig. Den ene med hode fullt av irriterende og sinte tanker, den andre med et harmonisk sinn. Eneste forskjellen i disse to utfallene er kognisjonen som ble gjort for å vurdere hendelsen.

Emosjonens natur virker å være lik for alle mennesker uansett kultur og kjønn. Det som kan være ulikt er hvordan vi er lært opp til å reagere på hendelser. Det kan være ulike normer for bilkjøring i ulike deler av verden som vi har lært oss gjennom tilpassing til miljøet. De kjemiske prosessene som stimuleres i hjernen kan også påvirke hvordan vi forholder oss til situasjonen, noen mennesker trives med ”rushet” som settes i gang av en sinne reaksjon, andre kan trives med de mer harmoniske stimuleringene. Derfor tolker jeg det slik at vi er ulikt disponert gjennom arv og miljø.

 

Avslutning

Det virker å være vår vurdering av en situasjon som preger den følelsesmessige respons. Den følelsesmessige responsen vi reagerer med kommer til uttrykk fysiologisk først og deretter som en handling. Derfor vil situasjoner vi vurderer til å være noe bra komme til uttrykk med helt andre handlinger enn de vi tolker som noe dumt.  Selv om vi kan reagere ulikt på samme situasjon betyr ikke det at vi ikke kan ha tilgang på de samme følelsene.

Vi mennesker er disponert til å vurdere situasjoner ulikt og ut fra vår vurdering skapes den følelsesmessige responsen. Graden av følelse vi opplever (her sinne eller glede) avhenger igjen av de samme faktorene, arv og miljø. Til spørsmålet i problemstillingen tolker jeg det slik at vi responderer ulikt til samme situasjon på tvers av kulturer. Selv om vi responderer ulikt finnes det følelser som kan være universelle og vi gjenkjenner dem hos hverandre. Selv om vi reagerer ulikt vil vi kjenne igjen forskjellen mellom en person som er glad og en som er sint uavhengig av hvilken situasjonen som var i forkant av det følelsesmessige uttrykket.

 

Et liv i endring

Publisert av
Svar

Hvilke erfaringer har du med selvutvikling, har du for eksempel hørt om noen som har fått det værre etter at de begynte å jobbe med seg selv?

Dette spørsmålet stilte jeg i bloggen: Hva betyr budskapet om et rikere liv for deg? Inntil nylig hadde jeg ikke hørt om noen med dårlig erfaring av selvutvikling. For den som endrer seg virker det som hele verden blir til et bedre sted, men de som står rundt å ser på kan oppleve personen som egoistisk og selvopptatt.

Når jeg har endret på ting i livet mitt har jeg endret det fra noe. Det noe jeg endret fra har vært dårligere enn det jeg har endret til. Når jeg begynte å endre på ting i livet mitt merket jeg at de rundt meg synes jeg var rar og merkelig. Dette forstår jeg kjempegodt siden det noe jeg endret fra var en som pleide å feste og gjøre mange dumme ting. Det noe jeg endret til har et helt annet fokus.

Selvfølgelig ble det en ny opplevelse å omgås meg, siden alt jeg sto for og levde etter ble endret. Om du har møtt på en som meg, så kan jeg forstå hvordan opplevelsen av dette mennesket ble snudd på hodet.

Dersom jeg har forstått selvutvikling riktig handler det blandt annet om kjærlighet, forståelse og aksept. Kjærlighet til seg selv, forståelse av seg selv og akseptering av den man er.

 

I takknemmelighet,

Lars Erik

Lykke!

Publisert av
Svar

Om du ønsker en dyp og varig følelse av glede og velvære kan det være lykke du søker. I følge ordbok definisjonen på lykke er det en dyp og varig følelse av glede og velvære. Det virker som noe grunnleggende i vår natur å søke etter en slik dyp og varig følelse, Vi ønsker vel alle å ha det godt og føle det bra?

Vi virker å være mest lykkelig når vi glemmer oss selv i samspill med andre. Når vi tar i bruk en mulighet til å bruke våre evner. Når vi er i det vi gjør med hele oss, gir slipp på oss selv samtidig og bidrar med oss selv i situasjonen. For meg er dette som å glemme tid og sted å kun være i det jeg gjør. Vi virker å være opptatt av øyeblikket og det som befinner seg i det når vi er lykkelige, ikke fortid eller fremtid.

Ord som kan beskrive lykke vil være glede, kunnskap, indre styrke, frihet, kjærlighet, takknemmelighet, Lidenskap, entusiasme og iver. Vi snakker om gode følelser som er høyt oppe på den emosjonelle skalaen. Se innlegget «Vibrasjonen til følelsen» for å se forslag på den emosjonelle skalaen. Grunnleggende virker lykke å dreie seg om sanselige gleder, moro og tilfredshet, men også en form for undring og ekstase. I følge Aristoteles finnes det tre former for lykke.

  1. Lykke kan være et liv i lyst og fornøyelser. Dette kan vi kalle det nytende livet, hvor vi søker sanselige gleder og tilfredstillelse.
  2. Lykke kan være et  liv som fri og ansvarlig borger. Dette kan vi kalle det gode liv, hvor vi gjennom arbeid eller andre måter søker å bruke våre evner og kvaliteter.
  3. Lykke kan være livet som forsker og filosof. Dette kan vi kalle det meningsfulle livet, hvor vi søker å kjenne oss selv med våre evner, kvaliteter og styrker. Vi søker å bruke disse evnene, kvalitetene og styrkene til tjeneste for noe større enn oss selv. Det som er bra for oss, er bra for meg. Vi søker å være i tjeneste for andre.
Dersom du velger bevisst å søke lykken kan du skape et mer meningsfullt liv, eller du vil finne tilfredshet i det livet du allerede lever. Etter i dag kan du plassere deg selv å lettere søke og finne lykke. Gjennom Aristoteles kan vi se at vi faktisk lever lykkelige liv, eller at vi er i stand til å gjøre det. Uansett hva vi fyller tiden med, kan vi være lykkelige!

Livets indre påvirkning

Publisert av
Svar

Hvorfor i det hele tatt tenke over hvordan vi påvirkes innenfra?  Hvordan jeg har det innvendig speiler seg ofte i min ytre verden. Har jeg et rolig å balansert indre, vil verden i mine øyne se rolig og balansert ut. Det virker som vi er påvirket av vår indre tilstand i mye større grad enn hvordan vinden blåser i våre liv. Jeg kan påvirke andre mennesker, men jeg har ingen kontroll over hva de faktisk tenker, sier eller gjør. Det eneste jeg har kontroll over er hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det virker som vi mennesker lever i to verdener som speiler hverandre. Det er mulig å si vi lever i en indre og i en ytre veden. For å lese om vinden som blåser rundt oss, kan du se posten: Som en reise på havet. Den ytre verden har sin egen vind og hvordan vi forholder oss til denne vinden avgjøres i vår indre verden. Vi påvirkes av vår mentale tilstand, hvordan vi føler oss. Føler vi det bra innvendig er sannsynligheten stor for at verden rundt oss oppleves som et bedre sted.

For å komme i kontakt med vår indre stillhet, vårt indre rom må vi først begynne å søke etter dette stille stedet. Det er mange veier å komme dit vi ønsker og sånn er det også med den indre stillheten. Det finnes mange måter å søke stillhet på. Men, det de fleste er enige om er at det er et rolig sted hvor det føles bra å være. Ergo, vi trenger å slappe av i kropp og sinn å gi tankene en liten pause. Jeg selv opplever det som effektivt å gi åndedrettet oppmerksomhet. Når jeg puster lar jeg bevisstheten gå til ånderettet. Jeg setter meg ned i en behagelig stilling, lukker øynene å legger merke til min egen pust.

Det er mange som finner det nyttig å søke en indre stillhet. Har vi det rolig innvendig blir vi bedre rustet til å møte hverdagens vind. Med indre stillhet møter vi lettere opp i våre egne liv og fylles med kjærlighet. Kjærlighet er en deilig måte å bli møtt med. Mennesker som møter meg med et stille sinn og i en kjærlig tilstand er jeg takknemmelighet for å omgås. Det er veldig behagelig å omgås mennesker med et kjærlighetsfullt og takknemmelig sinn, enig? Har du noen erfaringer med en søken innover etter stillhet?

Livets ytre påvirkning

Publisert av
Svar

Det virker innlysende at vi blir påvirket underveis i livet. Vi omgås andre mennesker sine tanker og ideer. Vi tilegner oss kunnskap fra bøker og andre medier. Vi får erfaring gjennom å leve og vi er hele tiden under utvikling. Det virker umulig å unngå påvirkning. Hele tiden omgås vi mennesker, steder og ting som preger vårt syn på livet.

Vi beveger oss i den retningen vi forestiller oss, og vi har en forestilling om det vi utformer og designer i våre tanker. Dette betyr at vi alle har muligheten til å forme vår egen unike livsopplevelse. Vi er født inn i denne verden som skapende vesener, utstyrt med følelser som korrigerer oss underveis på reisen. Som nevnt i posten Mannskapet vi har med oss, har vi alle med oss mennesker i livet som er med å påvirker våre valg.

Noe av dette mannskapet er med fra en havn til en annen, andre er med over lengere strekninger, noen kommer ombord ved spesielle anledninger og innimellom kan vi ha med oss en blindpassasjerer. Veldig få av de som er ombord blir med hele veien i livet. Mannskapet vi kaller vår indre kjerne er de mennesker som er med hele veien. Disse kan være foreldre, barn, en kjær venn eller kanskje en ektefelle. Mannskapet ombord er uansett reisestrekning de som hjelper oss fremover i livet.

Hvilke tanker tilfører mannskapet deg, hva får de deg til å lese, se på tv og prate om? Hva får de deg til å tenke? Hva får de deg til å føle? Når du har fått klarhet i hvem du omgås og hvordan de påvirker deg, er du klar til å ta et stort spørsmål om du ønsker å vurdere mannskapet du har med deg. Du kan spørre deg selv om du synes denne påvirkningen er okei.

Finner du noen ombord som påvirker deg til å reise et annet sted enn hva du innerst inne føler er riktig, kan det være en ide å bytte dette manskapet ut. For hvordan skal du komme deg dit du vil i livet dersom du hele tiden lar deg påvirke av negative mennesker som vil du skal reise et helt annet sted enn du ønsker selv?

Det virker å være to grunnleggende ting som er med å påvirke våre liv. Det ene er de bøkene vi leser, hva vi velger å putte inn i tankene våre. Den andre er de menneskene vi omgås, det mannskapet vi har ombord.

Dersom du velger å bytte ut mannskap kan du endre på seilene dine så du kan få mere vind i dem og du begynner å bevege deg i større fart mot dine drømmer og begjer. Når du har fått fart i seilene er det viktig for din egen del at du er på vei i en retning du ønsker og begjærer for fremtiden. I den gratis e-boken Slik får du 2012 til å bli ditt beste år, gir vi deg konkrete metoder og verktøy for å få netopp dette til.

Effektivitet

Publisert av
Svar

Det å få gjort det du skal i løpet av dagen har praktiske konsekvenser. Når du er effektiv får du gjort disse tingene mye fortere. Det ligger i selve ordet ”effektivitet”, å få gjort flere ting i et raskere tempo. Når du får gjort flere ting, og det du gjør går fortere betyr det at du får plass til enda flere ting inn i livet ditt.

Effektivitet kan bety ulike ting, i denne sammenheng prater vi om å få gjort oppgaver i en prioritert rekkefølge og i ett større tempo. Du får en effektiv struktur på dagen din, hvor du får gjort det viktigste først og dagen blir fylt med mer av det du ønsker. Det å få noe gjort på en ryddig og rask måte vil jeg si er effektivt.

Jeg husker hvor avgjørende det var for meg å lære teknikker til å bli mer effektiv. Den teknikken jeg vil presentere for deg løsnet opp gjøremålene mine så jeg ble oppmerksom over hva som var det viktigste å gjøre i løpet av dagen og i hvilke rekkefølge jeg burde gjøre det jeg hadde tenkt å gjøre.

Om du ønsker å bli mer effektiv kan du sette deg ned med penn og papir. Du skriver ned alle de ting du tenker du burde gjort, har planer om å gjøre eller bare lurer på om du burde gjøre. Få alt ned på listen. Når du har alle gjøremålene klart foran deg, ser du over en og en ting. Nå kan du sette bokstaven V foran det som er viktig og H foran det som haster. Du har nå en oversikt over hva du tenker er viktig og hva som haster å få gjort i livet ditt.

Nå kan du prioritere gjøremålene dine som følger: Viktige ting som haster tar du først. De tingene som kun er viktige tar du nest. De tingene som bare haster kommer etter dette og til slutt på listen kan du skrive de tingene som verken haster, eller er viktig. Ting som bare tar opp tid og plass i din oppmerksomhet.

Om du tar deg tid til denne lille planleggingen og  lager en struktur av dagen vil du bli mer effektiv. For det første blir du klar over hva du har å gjøre. Du blir klar over hvilke av de tingene som er viktige for deg og om noen av oppgavene haster å få gjort. Du vil få gjort mye mer i løpet av en dag. Du har nå en strukturert plan for dagens gjøremål og du har en plan for å gjennomføre dagen på en effektiv måte.