Forfatterarkiv: Lars Erik

Hva drømmer du om?

Publisert av
Svar

En liste med drømmer

Når vi drømmer og fantaserer kan vi komme i kontakt med de ting vi virkelig ønsker å fylle livet med. Å lage en liste over drømmer og begjær kan sette oss i kontakt med våre talent og gaver, grunnen til at vi er her. Drømmer og begjær kan skape klarhet og ønske om forandring. Å skrive en liste med drømmer og begjær er en måte å uttrykke deg selv til deg selv. Denne enkle aktiviteten kan være den største gaven du gir deg selv i løpet av livet.

Det å komme i kontakt med hva du ønsker i livet gir enorme gevinster.Det å søke dine drømmer og begjær er en gave du gir til deg selv. Om du ønsker ting i livet skal forandre seg må du forandre deg. Et sted å starte forandringen er å finne ut hva du ønsker å forandre til. Du får mer klarhet i hva du elsker å gjøre og hva som gir livet ditt mening. Du utvikler en retning i livet.

 

Ha, gjøre og være

Alt du ønsker å ha, gjøre og være hører hjemme på en slik liste. Det kan være både materielle ting, opplevelser og følelser. Alt du kan fantasere om og tenke på (som du ønsker). Du kan drømme om å ha materielle ting som moped, lappen, bil, privatjet, klær, datautstyr og ting du ønsker for deg selv eller andre. Det kan også være du ønsker å ha gode venner, en kjæreste, mye penger, annerledes kropp eller en jobb for å ta noen eksempler. Listen kan inneholde ting du ønsker å gjøre. Ting som å danse, skrive en bok, lære et nytt språk, designe negler, hoppe fallskjerm, klatre opp verdens syv høyeste fjell, dykke i Egypt, ri på kameler i Sahara, meditere med munker i Tibet, danse i jungelen med en innfødt stamme og alt annet du kommer på som du ønsker å gjøre en gang i løpet av livet. Noe av det viktigste på denne listen er de tingene du vil være. Dette er de kvaliteter du ønsker hos deg selv som å være en god venn, en fantastisk kjæreste, smart, sterk, vakker, tøff, ærlig eller trygg kan være eksempler på ting du kan være.

Å skrive listen

Tiden frem til jeg begynte å skrive ned mine drømmer og begjær var jeg styrt av andre menneskers ideer istedenfor mine egne. Jeg tittet på andre for å finne hva jeg selv skulle tenke og mene. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg ønsket for livet mitt og jeg ga andres ønsker større verdi enn mine egne. Jeg viste ikke hva jeg gjorde når jeg hadde det gøy og jeg hadde ingen mål og mening i livet. Første gang jeg lagde en liste med mine drømmer og begjær bodde jeg i en kjellerleilighet. Jeg levde på knekkebrød og kosttilskudd, hadde en bærepose med regninger og veldig få venner. På en anbefaling tok jeg frem penn og papir og begynte å skrible ned hva jeg kunne ønske i livet. På min første liste sto det ting som ny jakke, en sønn, en feriereise og nye sko. For å komme i kontakt med mine drømmer og begjær trengte jeg noen minutter med penn og papir. Akkurat det samme du trenger for å komme i kontakt med deg selv og dine drømmer. Finn frem penn og papir og still deg selv spørsmålet: Dersom livet var perfekt på alle måter, hvordan ville det da se ut? Skriv ned alt som dukker opp i tankene.

 

Lidenskapelig begjær

Etter at jeg begynte å skrive ned mine drømmer og begjær fant jeg etterhvert min lidenskap, mitt livsformål. Jeg har fått ro i tankene. Jeg føler meg bedre… Jeg har mer tilstedeværelse i det jeg gjør. Jeg er mer tilstede i meg selv. Jeg føler meg mer tilfreds og det er lettere å ta avgjørelser og holde meg til de avgjørelsene jeg tar. Jeg vet hva jeg vil og jeg tiltrekker meg en ny type mennesker. Jeg har blitt bedre på å være meg og bedre på å være i relasjon med andre. Jeg er en mer tilstedeværende og bedre venn, far, onkel, bror og sønn. Og, best av alt… Nå som jeg endelig vet hva jeg elsker å gjøre kan jeg gjøre mer av det.

«I am…»

Publisert av
Svar

Øvelsen som beskrives i denne artikkelen kan øke nivået av oppmerksomhet og gi deg en fornemmelse av sinnsro. Jeg skriver om egne opplevelser og det er ingen garanti at alle andre vil oppleve det samme som meg.

Jeg er…

Ordene ”Jeg er” virker å være de mest kraftfulle ord vi har i språket. Det er som en kommando vi kan bruke for å tiltrekke oss oppmerksomheten til universet.

Summen av alt som er kan forstås som energi, og denne energien kan for enkelhets skyld kalles universet. Dersom vi forestiller oss universet som en meny full av alt vi kan ønske oss og våre ønsker bestilles ved å gi dem oppmerksomhet, trenger vi å uttrykke våre ønsker.

Kommandoen til universets kelner virker å være ”jeg er”, etterfulgt av hva vi ønsker å bestille. Det vi legger til etter disse ordene forteller universet hva vi ønsker å fylle øyeblikket med, hva vår neste bestilling skal være.

Det du velger å være

Ordene ”jeg er” benyttes foran affirmasjoner for å programmere det underbevisste sinn. Vi kan programmere sinnet med det vi ønsker å ha, gjøre og være, hvor det viktigste er hva du ønsker å være. Det du velger å være manifesterer seg i det du gjør, og det du gjør skaper resultatene du får. Derfor er det du velger å være det viktigste av dine ønsker.

Alt som etterfølger ordene ”jeg er” kan fungere som en bestilling til universet. Hva vi velger å legge til ordene skaper en vibrasjon som sendes ut fra deg i form av en bestilling.

Dersom du ønsker være ærlig kan du benytte affirmasjonen ”Jeg er ærlig”. Det garanterer ikke at du vil være ærlig, men det øker sannsynligheten for at du vil tenke deg om en gang til neste gang du står i et valg som pirker borti denne egenskapen. Når du står foran speilet å forteller sjefen at du er ærlig, vil det enten synge innvendig eller krølle seg i magen.

Dersom du er ærlig, vil dine handlinger være ærlige. Er du på butikken å handler og får igjen for mye penger kan du velge å være ærlig eller uærlighet. Er du ærlig vil du kanskje levere tilbake pengene. Er du uærlig vil du kanskje putte dem i egen lomme. Dermed har det du er (ærlig), manifestert seg i det du gjør (gir pengene tilbake) og gitt deg resultat (en meget god følelse). Andre resultater av din ærlighet kan være et hjertelig takk, et vennlig smil og respekt.

”Jeg Er…”

Når ordene ”jeg er” blir uttalt eller tenkt, skapes et tomrom, en stillhet etter ordene. Det er som et øyeblikk av klarhet, et øyeblikk av bevisst oppmerksomhet kommer til deg. Det er som om det skjerper tilstedeværelsen og skaper ett gap i øyeblikket, det blir stille på en måte.

Om du er alene hjemme eller i skogen for deg selv kan du si høyt ”Jeg Er…” uten å legge inn noen bestemt bestilling. Du kan lytte oppmerksomt til hva som skjer når du kun sier ordene ”jeg er”. Gi din fulle oppmerksomhet til det som er mellom ordene. Det er som om det åpner et landskap i oppmerksomheten, en form for stille oppmerksomhet.

 Indre ro og stillhet 

Dersom du sier disse ordene høyt, eller tenker dem i stillhet vil du skape et rom i øyeblikket. Du vil øke tilstedeværelse og oppmerksomheten forbedres. Det kan skape en indre ro og stillhet, nøyaktig det øyeblikket du trenger for å øke oppmerksomheten tilstrekkelig.

Gi ordene en nysgjerrig oppmerksomhet og det virker som om universet stopper opp og venter i spenning på din neste bestilling. Det blir et tomrom i øyeblikket, en pause i tiden mellom deg og alt som er.

Denne øvelsen kan øke nivået av oppmerksomhet og bevissthet. Det er som om et landskap rundt oss åpnes, nesten som et fullt tomrom. Som om universet bare venter på ditt neste ord.

NYTTÅRFORSETT SOM VIRKER

Publisert av
Svar

Det er mange som lager nyttårsforsett og i følge Aftenposten Junior 7-13.januar 2014 er de vanligste å spise mindre godteri og se mindre på TV. Noen uker inn i det nye året gir dessverre flere opp om sine nyttårsforsett, en av grunnene kan du lese om her.

 

Hvorfor har man nyttårsforsett? 

Erik er nå en voksen mann som i mange år så TV og spiste ostepop hver kveld. En dag regnet han hvor mye penger og tid dette kostet. I løpet av året spiste han ostepop for mer enn 10.000 kroner og så TV to timer om dagen, til sammen en måned av året.

 

Tenk på det du vil ha

Han fortalte seg selv at han ville spise mindre ostepop og se mindre TV. Etter noen dager uten ostepop og TV hadde han tenkt så mye på det at han ikke klarte la vær. Han måtte se TV og spise ostepop. Det han tenkte på mesteparten av tiden fikk han mer av, derfor bør du tenke på det du ønsker istedenfor det du ikke ønsker.

Så hva kunne Erik tenke på (å dermed gjøre) istedenfor TV og ostepop? Var det å spille et spill, lese donald, skrive en sang, danse, leke, chatte, eller bare sitte stille å slappe av. Han bestemte seg for å lese i en bok isteden.

 

Penn og papir

Han synes det var vanskelig å endre fra TV til bok, så han skrev en setning for å huske ønsket sitt. Han beskrev nyttårsforsettet som om det allerede hadde skjedd og dette er setningen han lagde ”Jeg har lest et kapittel av en bok hver kveld”.

 

Han lurte hjernen

Han brukte litt tid hver dag til å lese setningen, etterhvert trodde hjernen det alt hadde hendt og slik ble det til virkelighet i livet hans.

Det du tenker på mesteparten av tiden får du mer av i livet. Alt blir på en måte mulig, siden du selv bestemmer hva du vil tenke på mesteparten av tiden. Hvert øyeblikk av livet kan du endre dine tanker, du trenger ikke vente til neste nyttår.

 

Emosjonenes natur

Publisert av
Svar

Begrepet emosjon beskriver en følelsestilstand som involverer både kognitive (tanke, forestilling, minne, fortolkning), fysiologiske (kroppslig) og atferdsmessige reaksjoner til hendelser. Vi er alle utstyrt med positive og negative følelser vi bruker for å overleve fare, tilpasse oss situasjoner og kommunisere. Hendelser vi opplever uttrykker vi gjennom våre følelser. Når vi blir utsatt for en hendelse (innenfra eller utenfra) skjer det en følelsesrespons som kommer til uttrykk kroppslig og får oss til å handle. Finnes det følelsesresponser som er universelle og felles for alle mennesker på tvers av kulturer og kjønn? I denne artikkelen skal jeg forsøke å gi en diskusjon rundt dette spørsmålet.

 

En grunnleggende emosjonsmodell og emosjonens natur

Hele ideen om hvordan følelsene våre er utviklet bygger på evolusjonsteorien om tilpassning til miljøet. For å løse problemstillingen vil jeg trekke på ideen at det finnes en grunnleggende emosjons modell som alle emosjoner stammer fra. Det er ingen konsensus om hvor mange emosjoner som er grunnleggende og hvilke disse er, men det er enighet om at de finnes.

Jeg vil ta utgangspunkt i emosjonenes natur som forklarer hvordan våre følelsesmessige tilstander har fire felles kjennetegn. Disse kjennetegnene er først at det finnes stimulus i forkant av en emosjon. Denne stimulusen blir vurdert og skaper en følelsesmessig respons. Deretter uttrykker kroppen en fysiologisk reaksjon til den følelsesmessige responsen og til slutt har vi atferdsmessige tendenser (uttrykksfulle eller medvirkende).

Vurderingsteorien (appraisal theory) til Lazarus sier at samme situasjon kan resultere i ulike emosjoner hos mennesker. For at en følelse skal finne sted må det være en kognitiv aktivitet først. Eksempelvis kan glede uttrykkes med gråt hos noen og latter hos andre, dette henger sammen med kognisjonen som blir gjort i forkant av følelsen i følge Lazarus.

 

Bilkjøring og emosjonens natur

Det argumenteres for grunnlegende emosjoner i mye litteratur og to følelser det virker å være enighet om er ”sinne” og ”glede”. En tenkt situasjon i bilkø på vei til en avtale, trafikken stopper opp og avtalen er om få minutter. Vurderingen som gjøres av denne situasjonen er betinget av flere faktorer som arv og miljø. De som vurderer situasjonen som en hindring vil skape en følelsesmessig respons med sinne. De som vurderer situasjonen som en mulighet vil reagere følelsesmessig med glede. Kroppens fysiologiske reaksjon til sinne er helt ulik kroppens reaksjon på glede. De som reagerer med sinne vil kanskje sitte mer oppreist og ”alert”, den som reagerer med glede vil lene seg tilbake i bilsete og slappe mer av. Adferden vår blir derfor helt ulik. Den sinte vil kanskje sette på noe aggressiv hard metall og forsøke å presse seg forbi og tute. Den med en gledes reaksjon vil kanskje vri opp noe klassisk harmonisk musikk, smile og ta det helt med ro. Sannsynligvis vil begge komme frem omtrent samtidig. Den ene med hode fullt av irriterende og sinte tanker, den andre med et harmonisk sinn. Eneste forskjellen i disse to utfallene er kognisjonen som ble gjort for å vurdere hendelsen.

Emosjonens natur virker å være lik for alle mennesker uansett kultur og kjønn. Det som kan være ulikt er hvordan vi er lært opp til å reagere på hendelser. Det kan være ulike normer for bilkjøring i ulike deler av verden som vi har lært oss gjennom tilpassing til miljøet. De kjemiske prosessene som stimuleres i hjernen kan også påvirke hvordan vi forholder oss til situasjonen, noen mennesker trives med ”rushet” som settes i gang av en sinne reaksjon, andre kan trives med de mer harmoniske stimuleringene. Derfor tolker jeg det slik at vi er ulikt disponert gjennom arv og miljø.

 

Avslutning

Det virker å være vår vurdering av en situasjon som preger den følelsesmessige respons. Den følelsesmessige responsen vi reagerer med kommer til uttrykk fysiologisk først og deretter som en handling. Derfor vil situasjoner vi vurderer til å være noe bra komme til uttrykk med helt andre handlinger enn de vi tolker som noe dumt.  Selv om vi kan reagere ulikt på samme situasjon betyr ikke det at vi ikke kan ha tilgang på de samme følelsene.

Vi mennesker er disponert til å vurdere situasjoner ulikt og ut fra vår vurdering skapes den følelsesmessige responsen. Graden av følelse vi opplever (her sinne eller glede) avhenger igjen av de samme faktorene, arv og miljø. Til spørsmålet i problemstillingen tolker jeg det slik at vi responderer ulikt til samme situasjon på tvers av kulturer. Selv om vi responderer ulikt finnes det følelser som kan være universelle og vi gjenkjenner dem hos hverandre. Selv om vi reagerer ulikt vil vi kjenne igjen forskjellen mellom en person som er glad og en som er sint uavhengig av hvilken situasjonen som var i forkant av det følelsesmessige uttrykket.

 

Motivasjon

Publisert av
Svar

Begrepet motivasjon kommer fra det latinske ordet ”movere” som betyr å bevege. Det er et grunnleggende fenomen og jo flere motiver du har til å bevege deg, jo mer motivert er du for å gjøre det. Motivasjon blir forstått som selve drivkraften bak enhver handling og dersom du skriver ned dine ønskede resultater i forkant vil du bevege deg med mer kraft. Hva beveger deg til å yte (prestere) maksimalt? I denne artikkelen skal vi forsøke å forklare hva som beveger noen mennesker til å sette seg mål i livet.

 

Motiverende forklaringer

Det er ulike tilnærminger for å forklare hvorfor vi blir motivert og det er ingen enestående forklaring som beskriver alle de mekanismer som ligger bak en handling. Vi trenger flere perspektiv for å forklare de indre (biologiske og psykologiske) og de ytre (sosiale) faktorene som påvirker motivasjon og den grad av motivasjon vi opplever.

De biologiske faktorene kan være kroppen vi er utstyrt med og våre gener. I følge homeostase teori er vårt biologiske system laget slik at vi søker balanse og overlevelse for å opprettholde våre kroppslige funksjoner. Et eksempel er når vi fryser så tar vi på jakke for å finne tilbake balansen. Det psykologiske perspektiv kan handle om ulik stimulering av funksjoner i hjernen, om personlighet og instinkter. Et område i hjernen (hypothalamus) spiller blant annet en viktig rolle for å regulere sult, tørst og seksuelle drifter. I tilegg har vi vårt sosiale liv som spiller en viktig rolle i motivasjon. Det som er blitt gjort gjeldende i en kultur gjennom evolusjon påvirker vår evne til å bli motivert.

 

Mulige tilnærminger

Vi kan se etter de underbevisste motiver som veileder mange av våre handlinger. Sigmund Freud kom frem til to grunnleggende drifter som skaper motivasjon, livsdrift og dødsdrift. Andre har sett adferd mer som et samspill av flere motiver. Et behovsperspektiv forklarer, i følge Abraham Maslow at de mest grunnleggende behov må være dekket før høyere behov kan realiseres. I følge behovspyramiden er det mest grunnleggende behovet mat og drikke og det høyeste, selvrealisering. Både Freud sin teori om grunnleggende drifter og Maslow sitt behovsperspektiv mangler empirisk støtte.

En mulig tilnærming er å se adferd som motivert av enten frykt eller begjær. Får vi straffende input stimulerer dette til handlinger med utspring i frykt for en potensiell smerte eller for å miste noe. Motivene våre er å unngå depresjon og hemning. Får vi belønnende input stimulerer dette til adferd som er begjærsøkende og gledesstimulerende. Vi er motivert av begjær etter en potensiell positiv belønning. På grunnlag av en slik tilnærming kan man derfor si vi er motivert enten av begjær etter belønning eller frykt for straff eller tap.

Vårt sosiale liv som belønninger og beveggrunner (insentiv) fra mennesker rundt oss og deres handlinger påvirker vår evne til å bli motivert eller motivere oss selv. Disse stimuleringer dytter oss fremover og kan være med å forklare hvorfor noen yter mer enn andre, siden vi påvirkes av ulik stimuli.

 

En mulig definisjon

Motivering er en prosess som påvirker retning, styrke (vigør) og opprettholdelse av målrettet adferd. Motivasjon er de drivkreftene som ligger bak all adferd, det som beveger oss til å handle. Det vil si våre årsaker til å gjøre som vi gjør. Derfor tolker jeg det slik at dess flere grunner vi har for å bevege oss, jo sterke motivasjon finner sted.

 

Motiverte handlinger

Det er flere mulige forklaringer til hvordan vi motiveres. En mulighet er å se på igangsettelsen, hva som starter bevegelsen av adferden. Vi kan se på hvilken retning adferden har, er den rettet mot et bestemt mål eller objekt? Vi kan se på hva som bestemmer kraften til den motiverte adferden. Til slutt kan vi se etter hva som opprettholder den motiverte adferden eller hva som skal til for at adferden opphører.

Hvor sterkt et individ er motivert kan avgjøres ved å se på styrken av forventning personen har til handlingen og verdien individet plasserer i det bestemte målet.

Maksimal motivasjon

Det som skjer når vi har mange nok motiver til å handle er at vi begynner å bevege oss. Når vi vet hvorfor vi ønsker noe vil vi bevege oss mot det vi ønsker og det vi ønsker vil bevege seg mot oss. Vi begynner å legge merke til at de ting vi ønsker oss dukker opp i vårt fysiske liv. Dette skjer fordi hjernen er blitt stimulert til å se etter og legge merke til disse tingene.

De menneskene som har lav grad av prestasjon velger ofte enkle mål hvor suksess er garantert, eller så vanskelige mål hvor suksess er utenfor rekkevidde. De menneskene som presterer maksimalt har sterke motiver for suksess og derfor en relativ lav frykt for å mislykkes. De søker moderat utfordrende mål som er oppnåelige.

Når mennesker setter seg mål i livet er de blitt motivert til å gjøre det, de har funnet nok motiver til å definere hva de ønsker livet skal inneholde. Noen årsaker til at mennesker setter seg mål kan være at de ønsker å få noe, eller de ønsker å unngå noe. De kan ha hørt om andre som har skrevet en liste med sine mål og nådd flesteparten av disse målene. Å høre denne type informasjon skaper kjemiske prosesser i hjernen som igjen kan skape et ønske om det samme for seg selv. 

Vi kan ha en personlighet som er målsøkende og instinktet vårt forteller at vi burde skrive ned våre viktigste mål for livet. Vi kan ha vokst opp i en familie hvor det å lage skriftlige mål har vært vanlig. Vi kan omgås mennesker som også skriver ned sine mål og vi blir påvirket til å gjøre det samme.

Når vi har dekket de grunnleggende behov kan vi begynne å søke å dekke behovene for vekst. Når man skal dekke sitt selvrealiserende behov øker sjansen for å nå et mål når det er skrevet ned.

 

Oppsummering

For å forklare hvorfor noen er motivert til å lage skriftlige mål krever at vi kombinerer flere faktorer og teorier. I denne artikkelen er det presentert ulike perspektiver på hva som motiverer (beveger) mennesker til handling. Felles for all motivasjonsteori er å anta et samspill mellom flere faktorer (biologiske, psykologiske og sosiale).

Motivasjonsteori søker å forklare hvorfor vi noen ganger er mer og andre ganger mindre motivert, samt variasjon mellom ulike personer. Jeg tolker motivasjon slik at dess flere motiver vi har til å bevege oss, jo mer motivert er vi til å gjøre det. Derfor er det viktig for deg å skrive ned alle dine grunner (motiver) for å nå et mål som du ønsker deg.

Hvor kan bevisstheten være lokalisert?

Publisert av
Svar

I middelalderen trodde man bevisstheten var noe som hørte hjertet til. I dag tror vi den sitter i hjernen, men vi vet jo ikke hva vi ikke vet. Så hvor er bevisstheten lokalisert i kroppen?

Kanskje er det slik at hjernen er en sender og mottaker av frekvenser, hvor bevissthetens oppgave er å ta inn disse «signalene».

Eller kanskje er bevisstheten lokalisert i sjelen, eller en kombinasjon. Hvilke tanker har du om hvor den kan være plassert?

Hva om vi deler bevissthet inn i to nye kategorier. Den ene som en aktiv bevissthet, den andre som en passiv bevissthet. I den aktive bevisstheten foregår tenkning og refleksjon. Her kan fornuften og følelsene eksistere og det er her vi tar avgjørelser. I den passive bevisstheten (den bevisstheten vi ikke legge merke til at vi er bevisst på), vil intuisjon holde til. I denne delen kan det være sending og mottak av hjernebølger foregår.

At bevissthet skal være så vrient å definere å få tak i. Hva vil det bety om vi viste hvor den er lokalisert i kroppen, vil det ha noen praktisk betydning for det å være ett menneske? Spiller det egentlig noen rolle om den hører hjemme i hjertet eller hjernen, eller om det er en kombinasjon. Det er flere ulike teorier som er utviklet og diskutert om bevissthet og det alle virker å være enige om, er at vi har bevissthet.

Eller kanskje vi er bevissthet. Hva føler du er mest riktig, at du har en bevissthet, eller at du er bevissthet?

 

Et liv i endring

Publisert av
Svar

Hvilke erfaringer har du med selvutvikling, har du for eksempel hørt om noen som har fått det værre etter at de begynte å jobbe med seg selv?

Dette spørsmålet stilte jeg i bloggen: Hva betyr budskapet om et rikere liv for deg? Inntil nylig hadde jeg ikke hørt om noen med dårlig erfaring av selvutvikling. For den som endrer seg virker det som hele verden blir til et bedre sted, men de som står rundt å ser på kan oppleve personen som egoistisk og selvopptatt.

Når jeg har endret på ting i livet mitt har jeg endret det fra noe. Det noe jeg endret fra har vært dårligere enn det jeg har endret til. Når jeg begynte å endre på ting i livet mitt merket jeg at de rundt meg synes jeg var rar og merkelig. Dette forstår jeg kjempegodt siden det noe jeg endret fra var en som pleide å feste og gjøre mange dumme ting. Det noe jeg endret til har et helt annet fokus.

Selvfølgelig ble det en ny opplevelse å omgås meg, siden alt jeg sto for og levde etter ble endret. Om du har møtt på en som meg, så kan jeg forstå hvordan opplevelsen av dette mennesket ble snudd på hodet.

Dersom jeg har forstått selvutvikling riktig handler det blandt annet om kjærlighet, forståelse og aksept. Kjærlighet til seg selv, forståelse av seg selv og akseptering av den man er.

 

I takknemmelighet,

Lars Erik

Lykke!

Publisert av
Svar

Om du ønsker en dyp og varig følelse av glede og velvære kan det være lykke du søker. I følge ordbok definisjonen på lykke er det en dyp og varig følelse av glede og velvære. Det virker som noe grunnleggende i vår natur å søke etter en slik dyp og varig følelse, Vi ønsker vel alle å ha det godt og føle det bra?

Vi virker å være mest lykkelig når vi glemmer oss selv i samspill med andre. Når vi tar i bruk en mulighet til å bruke våre evner. Når vi er i det vi gjør med hele oss, gir slipp på oss selv samtidig og bidrar med oss selv i situasjonen. For meg er dette som å glemme tid og sted å kun være i det jeg gjør. Vi virker å være opptatt av øyeblikket og det som befinner seg i det når vi er lykkelige, ikke fortid eller fremtid.

Ord som kan beskrive lykke vil være glede, kunnskap, indre styrke, frihet, kjærlighet, takknemmelighet, Lidenskap, entusiasme og iver. Vi snakker om gode følelser som er høyt oppe på den emosjonelle skalaen. Se innlegget «Vibrasjonen til følelsen» for å se forslag på den emosjonelle skalaen. Grunnleggende virker lykke å dreie seg om sanselige gleder, moro og tilfredshet, men også en form for undring og ekstase. I følge Aristoteles finnes det tre former for lykke.

  1. Lykke kan være et liv i lyst og fornøyelser. Dette kan vi kalle det nytende livet, hvor vi søker sanselige gleder og tilfredstillelse.
  2. Lykke kan være et  liv som fri og ansvarlig borger. Dette kan vi kalle det gode liv, hvor vi gjennom arbeid eller andre måter søker å bruke våre evner og kvaliteter.
  3. Lykke kan være livet som forsker og filosof. Dette kan vi kalle det meningsfulle livet, hvor vi søker å kjenne oss selv med våre evner, kvaliteter og styrker. Vi søker å bruke disse evnene, kvalitetene og styrkene til tjeneste for noe større enn oss selv. Det som er bra for oss, er bra for meg. Vi søker å være i tjeneste for andre.
Dersom du velger bevisst å søke lykken kan du skape et mer meningsfullt liv, eller du vil finne tilfredshet i det livet du allerede lever. Etter i dag kan du plassere deg selv å lettere søke og finne lykke. Gjennom Aristoteles kan vi se at vi faktisk lever lykkelige liv, eller at vi er i stand til å gjøre det. Uansett hva vi fyller tiden med, kan vi være lykkelige!

Å gå på glødende kull

Publisert av
Svar

Hvorfor velger mennesker å gå på glødende kull og hva har det med personlig utvikling å gjøre? Det virker helt imot hva vi tror er mulig å gjøre, gå på disse varme trebitene. Glødende kull er jo tross alt meget varmt og huden vår kan være skjør mot denne varmen.

Jeg var nylig på NordEuropas største festival innen åndelig og personlig utvikling. En av aktivitetene som var tilgjenlig var nettopp å gå på glødende kull. Det var samlet flere hundre barn og voksne som ønsket å tøye sin forestilling om hva som er mulig og samtidig skape en bedre verden.

Innen vi skulle gå over glødende kull ble vi bedt om å finne frem våre store ønsker og visjoner for livet. Vi ble veiledet til å finne frem hva vi drømmer om å være, ha og gjøre i livet. Jeg selv tok frem drømmen om et sted hvor ungdom får lov å være seg selv i et trygt miljø og hvor de kan utvikle seg selv til sin beste utgave. Du kan lese mer om visjonen og metoden jeg bruker for å manifistere denne visjonen i den gratis e-boken Slik får du 2012 til å bli ditt beste år.

Når visjonen var tydelig i mine tanker skulle vi sette oss ned å dele den med et annet menneske. Bare det å uttrykke mine drømmer om livet og fremtiden verbalt med et annet menneske var med å forsterke virkeligheten av drømmene.

Med en klar visjon i våre sinn var vi klare for å ta skrittene over glødende kull. Dersom det var mulig å bevege seg over glødende kull uten å brenne seg, må vel alt være mulig. Det er den følelsen jeg hadde like før vi skulle bevege oss over glødende kull. Med en tydelig og klar oppfattelse av hva jeg drømmer om i livet og en fullstendig tro på at det er mulig var jeg klar til å gi troen en erfaring av at ting som virker umulig faktisk kan være mulig.

Spenningen i kroppen steg i takt med lyden fra trommer og de flere hundre som var møtt opp på denne festivalen. Frykten for å feile var tilstede i meg. Jeg kjente den igjen og denne frykten har holdt meg tilbake så mange ganger i livet. Jeg sto sammen alle disse mennskene som også hadde sine frykter og begrensninger. Mange av oss var klare til å gi slipp på vår frykt og ha tillitt til prosessen. Ved å gå over glødende kull og trosse min egen frykt for å mislykkes var det som om noe i meg slapp å jeg ble frigjort fra tidligere begrensninger. Selvfølgelig er det mulig for oss alle å leve et fantastisk liv hvor alle våre drømmer blir til virkelighet.

Denne virkeligheten er tilgjengelig for deg også, du trenger ikke gå på glødende kull for å erfare deg selv som alt du er. Jeg kan fortelle deg i dag at du er klar. Klar til å drømme og leve ut hele deg og alt du er. Det finnes ingen grenser for hva du kan være, ha og gjøre. Den eneste begrensingen er deg selv. For meg er det frykten som har holdt meg tilbake. Denne frykten som bare har vært en illusjon la jeg fra meg og jeg er her for å fortelle deg at dette er din tid, det er ditt liv og du kan leve livet ditt her og du kan leve det nå.

Hva er da bevissthet?

Publisert av
Svar

Det er ganske rart hvor vanskelig det er å forklare bevissthet. Det sikkert alle som stiller spørsmål om bevissthet vil være enige om er at vi har det, vi har bevissthet. Men, siden det er noe vi har, hvorfor er det da så vanskelig å forklare hva det er. Det virker som vi har bevissthet for å kunne oppleve verden som vi gjør. Uten bevissthet ville vel ingenting av det som skjer rundt oss kunne bli oppfattet.

Det første ordet som dukker opp hos meg når det snakkes om bevissthet er oppmerksomhet. Men det å gi oppmerksomhet til noe eller noen gjør at jeg fokuserer oppmerksomheten mot den tingen eller det mennesket, men det er jo ikke bevissthet, hemm. Bevissthet virker å være det som gjør at jeg er i stand til å gi noe oppmerksomhet.

Vi får prøve en annen vinkling. Hva om bevissthet er noe som kun kan oppleves i førsteperson, at det rett og slett er en opplevelse. Jeg kan jo ikke være bevisst for noen andre enn meg selv, derfor virker det umulig å prate om bevissthet i tredjeperson. Bevissthet kan da virke å være noe jeg selv opplever å ha. Ergo så opplever jeg å være bevisst, eller?

I filosofien snakkes det om bevissthet som en form for qualia. Qualia sier noe om hvordan det føles å ha en opplevelse. Ergo snakker filosofien om følelser, det at vi er i stand til å føle. For uten følelsene ville vi da vært like menneskelige? Bevissthet kan vi si er en del av det å være et menneske. Et menneske er i stand til å oppleve følelser. Det kan tolkes at det å kunne ha en opplevelsen er en følge av at vi har bevissthet.

Vi opplever verden fra ett begrenset perspektiv og alle mennesker virker å være subjekter. Det virker umulig å vite hvordan et annet menneske sin subjektive opplevelse av verden oppleves. Jeg kan kun oppleve verden fra mitt ståsted, med min egen bevissthet. Det må derfor være noe som er en del av mennesket, en del av den essensen som er oss.

Er jeg helt på bærtur, eller virker dette logisk?

Hvordan vil du beskrive din egen bevissthet?