Emosjonenes natur

Begrepet emosjon beskriver en følelsestilstand som involverer både kognitive (tanke, forestilling, minne, fortolkning), fysiologiske (kroppslig) og atferdsmessige reaksjoner til hendelser. Vi er alle utstyrt med positive og negative følelser vi bruker for å overleve fare, tilpasse oss situasjoner og kommunisere. Hendelser vi opplever uttrykker vi gjennom våre følelser. Når vi blir utsatt for en hendelse (innenfra eller utenfra) skjer det en følelsesrespons som kommer til uttrykk kroppslig og får oss til å handle. Finnes det følelsesresponser som er universelle og felles for alle mennesker på tvers av kulturer og kjønn? I denne artikkelen skal jeg forsøke å gi en diskusjon rundt dette spørsmålet.

 

En grunnleggende emosjonsmodell og emosjonens natur

Hele ideen om hvordan følelsene våre er utviklet bygger på evolusjonsteorien om tilpassning til miljøet. For å løse problemstillingen vil jeg trekke på ideen at det finnes en grunnleggende emosjons modell som alle emosjoner stammer fra. Det er ingen konsensus om hvor mange emosjoner som er grunnleggende og hvilke disse er, men det er enighet om at de finnes.

Jeg vil ta utgangspunkt i emosjonenes natur som forklarer hvordan våre følelsesmessige tilstander har fire felles kjennetegn. Disse kjennetegnene er først at det finnes stimulus i forkant av en emosjon. Denne stimulusen blir vurdert og skaper en følelsesmessig respons. Deretter uttrykker kroppen en fysiologisk reaksjon til den følelsesmessige responsen og til slutt har vi atferdsmessige tendenser (uttrykksfulle eller medvirkende).

Vurderingsteorien (appraisal theory) til Lazarus sier at samme situasjon kan resultere i ulike emosjoner hos mennesker. For at en følelse skal finne sted må det være en kognitiv aktivitet først. Eksempelvis kan glede uttrykkes med gråt hos noen og latter hos andre, dette henger sammen med kognisjonen som blir gjort i forkant av følelsen i følge Lazarus.

 

Bilkjøring og emosjonens natur

Det argumenteres for grunnlegende emosjoner i mye litteratur og to følelser det virker å være enighet om er ”sinne” og ”glede”. En tenkt situasjon i bilkø på vei til en avtale, trafikken stopper opp og avtalen er om få minutter. Vurderingen som gjøres av denne situasjonen er betinget av flere faktorer som arv og miljø. De som vurderer situasjonen som en hindring vil skape en følelsesmessig respons med sinne. De som vurderer situasjonen som en mulighet vil reagere følelsesmessig med glede. Kroppens fysiologiske reaksjon til sinne er helt ulik kroppens reaksjon på glede. De som reagerer med sinne vil kanskje sitte mer oppreist og ”alert”, den som reagerer med glede vil lene seg tilbake i bilsete og slappe mer av. Adferden vår blir derfor helt ulik. Den sinte vil kanskje sette på noe aggressiv hard metall og forsøke å presse seg forbi og tute. Den med en gledes reaksjon vil kanskje vri opp noe klassisk harmonisk musikk, smile og ta det helt med ro. Sannsynligvis vil begge komme frem omtrent samtidig. Den ene med hode fullt av irriterende og sinte tanker, den andre med et harmonisk sinn. Eneste forskjellen i disse to utfallene er kognisjonen som ble gjort for å vurdere hendelsen.

Emosjonens natur virker å være lik for alle mennesker uansett kultur og kjønn. Det som kan være ulikt er hvordan vi er lært opp til å reagere på hendelser. Det kan være ulike normer for bilkjøring i ulike deler av verden som vi har lært oss gjennom tilpassing til miljøet. De kjemiske prosessene som stimuleres i hjernen kan også påvirke hvordan vi forholder oss til situasjonen, noen mennesker trives med ”rushet” som settes i gang av en sinne reaksjon, andre kan trives med de mer harmoniske stimuleringene. Derfor tolker jeg det slik at vi er ulikt disponert gjennom arv og miljø.

 

Avslutning

Det virker å være vår vurdering av en situasjon som preger den følelsesmessige respons. Den følelsesmessige responsen vi reagerer med kommer til uttrykk fysiologisk først og deretter som en handling. Derfor vil situasjoner vi vurderer til å være noe bra komme til uttrykk med helt andre handlinger enn de vi tolker som noe dumt.  Selv om vi kan reagere ulikt på samme situasjon betyr ikke det at vi ikke kan ha tilgang på de samme følelsene.

Vi mennesker er disponert til å vurdere situasjoner ulikt og ut fra vår vurdering skapes den følelsesmessige responsen. Graden av følelse vi opplever (her sinne eller glede) avhenger igjen av de samme faktorene, arv og miljø. Til spørsmålet i problemstillingen tolker jeg det slik at vi responderer ulikt til samme situasjon på tvers av kulturer. Selv om vi responderer ulikt finnes det følelser som kan være universelle og vi gjenkjenner dem hos hverandre. Selv om vi reagerer ulikt vil vi kjenne igjen forskjellen mellom en person som er glad og en som er sint uavhengig av hvilken situasjonen som var i forkant av det følelsesmessige uttrykket.

 

Motivasjon

Begrepet motivasjon kommer fra det latinske ordet ”movere” som betyr å bevege. Det er et grunnleggende fenomen og jo flere motiver du har til å bevege deg, jo mer motivert er du for å gjøre det. Motivasjon blir forstått som selve drivkraften bak enhver handling og dersom du skriver ned dine ønskede resultater i forkant vil du bevege deg med mer kraft. Hva beveger deg til å yte (prestere) maksimalt? I denne artikkelen skal vi forsøke å forklare hva som beveger noen mennesker til å sette seg mål i livet.

 

Motiverende forklaringer

Det er ulike tilnærminger for å forklare hvorfor vi blir motivert og det er ingen enestående forklaring som beskriver alle de mekanismer som ligger bak en handling. Vi trenger flere perspektiv for å forklare de indre (biologiske og psykologiske) og de ytre (sosiale) faktorene som påvirker motivasjon og den grad av motivasjon vi opplever.

De biologiske faktorene kan være kroppen vi er utstyrt med og våre gener. I følge homeostase teori er vårt biologiske system laget slik at vi søker balanse og overlevelse for å opprettholde våre kroppslige funksjoner. Et eksempel er når vi fryser så tar vi på jakke for å finne tilbake balansen. Det psykologiske perspektiv kan handle om ulik stimulering av funksjoner i hjernen, om personlighet og instinkter. Et område i hjernen (hypothalamus) spiller blant annet en viktig rolle for å regulere sult, tørst og seksuelle drifter. I tilegg har vi vårt sosiale liv som spiller en viktig rolle i motivasjon. Det som er blitt gjort gjeldende i en kultur gjennom evolusjon påvirker vår evne til å bli motivert.

 

Mulige tilnærminger

Vi kan se etter de underbevisste motiver som veileder mange av våre handlinger. Sigmund Freud kom frem til to grunnleggende drifter som skaper motivasjon, livsdrift og dødsdrift. Andre har sett adferd mer som et samspill av flere motiver. Et behovsperspektiv forklarer, i følge Abraham Maslow at de mest grunnleggende behov må være dekket før høyere behov kan realiseres. I følge behovspyramiden er det mest grunnleggende behovet mat og drikke og det høyeste, selvrealisering. Både Freud sin teori om grunnleggende drifter og Maslow sitt behovsperspektiv mangler empirisk støtte.

En mulig tilnærming er å se adferd som motivert av enten frykt eller begjær. Får vi straffende input stimulerer dette til handlinger med utspring i frykt for en potensiell smerte eller for å miste noe. Motivene våre er å unngå depresjon og hemning. Får vi belønnende input stimulerer dette til adferd som er begjærsøkende og gledesstimulerende. Vi er motivert av begjær etter en potensiell positiv belønning. På grunnlag av en slik tilnærming kan man derfor si vi er motivert enten av begjær etter belønning eller frykt for straff eller tap.

Vårt sosiale liv som belønninger og beveggrunner (insentiv) fra mennesker rundt oss og deres handlinger påvirker vår evne til å bli motivert eller motivere oss selv. Disse stimuleringer dytter oss fremover og kan være med å forklare hvorfor noen yter mer enn andre, siden vi påvirkes av ulik stimuli.

 

En mulig definisjon

Motivering er en prosess som påvirker retning, styrke (vigør) og opprettholdelse av målrettet adferd. Motivasjon er de drivkreftene som ligger bak all adferd, det som beveger oss til å handle. Det vil si våre årsaker til å gjøre som vi gjør. Derfor tolker jeg det slik at dess flere grunner vi har for å bevege oss, jo sterke motivasjon finner sted.

 

Motiverte handlinger

Det er flere mulige forklaringer til hvordan vi motiveres. En mulighet er å se på igangsettelsen, hva som starter bevegelsen av adferden. Vi kan se på hvilken retning adferden har, er den rettet mot et bestemt mål eller objekt? Vi kan se på hva som bestemmer kraften til den motiverte adferden. Til slutt kan vi se etter hva som opprettholder den motiverte adferden eller hva som skal til for at adferden opphører.

Hvor sterkt et individ er motivert kan avgjøres ved å se på styrken av forventning personen har til handlingen og verdien individet plasserer i det bestemte målet.

Maksimal motivasjon

Det som skjer når vi har mange nok motiver til å handle er at vi begynner å bevege oss. Når vi vet hvorfor vi ønsker noe vil vi bevege oss mot det vi ønsker og det vi ønsker vil bevege seg mot oss. Vi begynner å legge merke til at de ting vi ønsker oss dukker opp i vårt fysiske liv. Dette skjer fordi hjernen er blitt stimulert til å se etter og legge merke til disse tingene.

De menneskene som har lav grad av prestasjon velger ofte enkle mål hvor suksess er garantert, eller så vanskelige mål hvor suksess er utenfor rekkevidde. De menneskene som presterer maksimalt har sterke motiver for suksess og derfor en relativ lav frykt for å mislykkes. De søker moderat utfordrende mål som er oppnåelige.

Når mennesker setter seg mål i livet er de blitt motivert til å gjøre det, de har funnet nok motiver til å definere hva de ønsker livet skal inneholde. Noen årsaker til at mennesker setter seg mål kan være at de ønsker å få noe, eller de ønsker å unngå noe. De kan ha hørt om andre som har skrevet en liste med sine mål og nådd flesteparten av disse målene. Å høre denne type informasjon skaper kjemiske prosesser i hjernen som igjen kan skape et ønske om det samme for seg selv. 

Vi kan ha en personlighet som er målsøkende og instinktet vårt forteller at vi burde skrive ned våre viktigste mål for livet. Vi kan ha vokst opp i en familie hvor det å lage skriftlige mål har vært vanlig. Vi kan omgås mennesker som også skriver ned sine mål og vi blir påvirket til å gjøre det samme.

Når vi har dekket de grunnleggende behov kan vi begynne å søke å dekke behovene for vekst. Når man skal dekke sitt selvrealiserende behov øker sjansen for å nå et mål når det er skrevet ned.

 

Oppsummering

For å forklare hvorfor noen er motivert til å lage skriftlige mål krever at vi kombinerer flere faktorer og teorier. I denne artikkelen er det presentert ulike perspektiver på hva som motiverer (beveger) mennesker til handling. Felles for all motivasjonsteori er å anta et samspill mellom flere faktorer (biologiske, psykologiske og sosiale).

Motivasjonsteori søker å forklare hvorfor vi noen ganger er mer og andre ganger mindre motivert, samt variasjon mellom ulike personer. Jeg tolker motivasjon slik at dess flere motiver vi har til å bevege oss, jo mer motivert er vi til å gjøre det. Derfor er det viktig for deg å skrive ned alle dine grunner (motiver) for å nå et mål som du ønsker deg.