Hva drømmer du om?

En liste med drømmer

Når vi drømmer og fantaserer kan vi komme i kontakt med de ting vi virkelig ønsker å fylle livet med. Å lage en liste over drømmer og begjær kan sette oss i kontakt med våre talent og gaver, grunnen til at vi er her. Drømmer og begjær kan skape klarhet og ønske om forandring. Å skrive en liste med drømmer og begjær er en måte å uttrykke deg selv til deg selv. Denne enkle aktiviteten kan være den største gaven du gir deg selv i løpet av livet.

Det å komme i kontakt med hva du ønsker i livet gir enorme gevinster.Det å søke dine drømmer og begjær er en gave du gir til deg selv. Om du ønsker ting i livet skal forandre seg må du forandre deg. Et sted å starte forandringen er å finne ut hva du ønsker å forandre til. Du får mer klarhet i hva du elsker å gjøre og hva som gir livet ditt mening. Du utvikler en retning i livet.

 

Ha, gjøre og være

Alt du ønsker å ha, gjøre og være hører hjemme på en slik liste. Det kan være både materielle ting, opplevelser og følelser. Alt du kan fantasere om og tenke på (som du ønsker). Du kan drømme om å ha materielle ting som moped, lappen, bil, privatjet, klær, datautstyr og ting du ønsker for deg selv eller andre. Det kan også være du ønsker å ha gode venner, en kjæreste, mye penger, annerledes kropp eller en jobb for å ta noen eksempler. Listen kan inneholde ting du ønsker å gjøre. Ting som å danse, skrive en bok, lære et nytt språk, designe negler, hoppe fallskjerm, klatre opp verdens syv høyeste fjell, dykke i Egypt, ri på kameler i Sahara, meditere med munker i Tibet, danse i jungelen med en innfødt stamme og alt annet du kommer på som du ønsker å gjøre en gang i løpet av livet. Noe av det viktigste på denne listen er de tingene du vil være. Dette er de kvaliteter du ønsker hos deg selv som å være en god venn, en fantastisk kjæreste, smart, sterk, vakker, tøff, ærlig eller trygg kan være eksempler på ting du kan være.

Å skrive listen

Tiden frem til jeg begynte å skrive ned mine drømmer og begjær var jeg styrt av andre menneskers ideer istedenfor mine egne. Jeg tittet på andre for å finne hva jeg selv skulle tenke og mene. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg ønsket for livet mitt og jeg ga andres ønsker større verdi enn mine egne. Jeg viste ikke hva jeg gjorde når jeg hadde det gøy og jeg hadde ingen mål og mening i livet. Første gang jeg lagde en liste med mine drømmer og begjær bodde jeg i en kjellerleilighet. Jeg levde på knekkebrød og kosttilskudd, hadde en bærepose med regninger og veldig få venner. På en anbefaling tok jeg frem penn og papir og begynte å skrible ned hva jeg kunne ønske i livet. På min første liste sto det ting som ny jakke, en sønn, en feriereise og nye sko. For å komme i kontakt med mine drømmer og begjær trengte jeg noen minutter med penn og papir. Akkurat det samme du trenger for å komme i kontakt med deg selv og dine drømmer. Finn frem penn og papir og still deg selv spørsmålet: Dersom livet var perfekt på alle måter, hvordan ville det da se ut? Skriv ned alt som dukker opp i tankene.

 

Lidenskapelig begjær

Etter at jeg begynte å skrive ned mine drømmer og begjær fant jeg etterhvert min lidenskap, mitt livsformål. Jeg har fått ro i tankene. Jeg føler meg bedre… Jeg har mer tilstedeværelse i det jeg gjør. Jeg er mer tilstede i meg selv. Jeg føler meg mer tilfreds og det er lettere å ta avgjørelser og holde meg til de avgjørelsene jeg tar. Jeg vet hva jeg vil og jeg tiltrekker meg en ny type mennesker. Jeg har blitt bedre på å være meg og bedre på å være i relasjon med andre. Jeg er en mer tilstedeværende og bedre venn, far, onkel, bror og sønn. Og, best av alt… Nå som jeg endelig vet hva jeg elsker å gjøre kan jeg gjøre mer av det.

«I am…»

Øvelsen som beskrives i denne artikkelen kan øke nivået av oppmerksomhet og gi deg en fornemmelse av sinnsro. Jeg skriver om egne opplevelser og det er ingen garanti at alle andre vil oppleve det samme som meg.

Jeg er…

Ordene ”Jeg er” virker å være de mest kraftfulle ord vi har i språket. Det er som en kommando vi kan bruke for å tiltrekke oss oppmerksomheten til universet.

Summen av alt som er kan forstås som energi, og denne energien kan for enkelhets skyld kalles universet. Dersom vi forestiller oss universet som en meny full av alt vi kan ønske oss og våre ønsker bestilles ved å gi dem oppmerksomhet, trenger vi å uttrykke våre ønsker.

Kommandoen til universets kelner virker å være ”jeg er”, etterfulgt av hva vi ønsker å bestille. Det vi legger til etter disse ordene forteller universet hva vi ønsker å fylle øyeblikket med, hva vår neste bestilling skal være.

Det du velger å være

Ordene ”jeg er” benyttes foran affirmasjoner for å programmere det underbevisste sinn. Vi kan programmere sinnet med det vi ønsker å ha, gjøre og være, hvor det viktigste er hva du ønsker å være. Det du velger å være manifesterer seg i det du gjør, og det du gjør skaper resultatene du får. Derfor er det du velger å være det viktigste av dine ønsker.

Alt som etterfølger ordene ”jeg er” kan fungere som en bestilling til universet. Hva vi velger å legge til ordene skaper en vibrasjon som sendes ut fra deg i form av en bestilling.

Dersom du ønsker være ærlig kan du benytte affirmasjonen ”Jeg er ærlig”. Det garanterer ikke at du vil være ærlig, men det øker sannsynligheten for at du vil tenke deg om en gang til neste gang du står i et valg som pirker borti denne egenskapen. Når du står foran speilet å forteller sjefen at du er ærlig, vil det enten synge innvendig eller krølle seg i magen.

Dersom du er ærlig, vil dine handlinger være ærlige. Er du på butikken å handler og får igjen for mye penger kan du velge å være ærlig eller uærlighet. Er du ærlig vil du kanskje levere tilbake pengene. Er du uærlig vil du kanskje putte dem i egen lomme. Dermed har det du er (ærlig), manifestert seg i det du gjør (gir pengene tilbake) og gitt deg resultat (en meget god følelse). Andre resultater av din ærlighet kan være et hjertelig takk, et vennlig smil og respekt.

”Jeg Er…”

Når ordene ”jeg er” blir uttalt eller tenkt, skapes et tomrom, en stillhet etter ordene. Det er som et øyeblikk av klarhet, et øyeblikk av bevisst oppmerksomhet kommer til deg. Det er som om det skjerper tilstedeværelsen og skaper ett gap i øyeblikket, det blir stille på en måte.

Om du er alene hjemme eller i skogen for deg selv kan du si høyt ”Jeg Er…” uten å legge inn noen bestemt bestilling. Du kan lytte oppmerksomt til hva som skjer når du kun sier ordene ”jeg er”. Gi din fulle oppmerksomhet til det som er mellom ordene. Det er som om det åpner et landskap i oppmerksomheten, en form for stille oppmerksomhet.

 Indre ro og stillhet 

Dersom du sier disse ordene høyt, eller tenker dem i stillhet vil du skape et rom i øyeblikket. Du vil øke tilstedeværelse og oppmerksomheten forbedres. Det kan skape en indre ro og stillhet, nøyaktig det øyeblikket du trenger for å øke oppmerksomheten tilstrekkelig.

Gi ordene en nysgjerrig oppmerksomhet og det virker som om universet stopper opp og venter i spenning på din neste bestilling. Det blir et tomrom i øyeblikket, en pause i tiden mellom deg og alt som er.

Denne øvelsen kan øke nivået av oppmerksomhet og bevissthet. Det er som om et landskap rundt oss åpnes, nesten som et fullt tomrom. Som om universet bare venter på ditt neste ord.

NYTTÅRFORSETT SOM VIRKER

Det er mange som lager nyttårsforsett og i følge Aftenposten Junior 7-13.januar 2014 er de vanligste å spise mindre godteri og se mindre på TV. Noen uker inn i det nye året gir dessverre flere opp om sine nyttårsforsett, en av grunnene kan du lese om her.

 

Hvorfor har man nyttårsforsett? 

Erik er nå en voksen mann som i mange år så TV og spiste ostepop hver kveld. En dag regnet han hvor mye penger og tid dette kostet. I løpet av året spiste han ostepop for mer enn 10.000 kroner og så TV to timer om dagen, til sammen en måned av året.

 

Tenk på det du vil ha

Han fortalte seg selv at han ville spise mindre ostepop og se mindre TV. Etter noen dager uten ostepop og TV hadde han tenkt så mye på det at han ikke klarte la vær. Han måtte se TV og spise ostepop. Det han tenkte på mesteparten av tiden fikk han mer av, derfor bør du tenke på det du ønsker istedenfor det du ikke ønsker.

Så hva kunne Erik tenke på (å dermed gjøre) istedenfor TV og ostepop? Var det å spille et spill, lese donald, skrive en sang, danse, leke, chatte, eller bare sitte stille å slappe av. Han bestemte seg for å lese i en bok isteden.

 

Penn og papir

Han synes det var vanskelig å endre fra TV til bok, så han skrev en setning for å huske ønsket sitt. Han beskrev nyttårsforsettet som om det allerede hadde skjedd og dette er setningen han lagde ”Jeg har lest et kapittel av en bok hver kveld”.

 

Han lurte hjernen

Han brukte litt tid hver dag til å lese setningen, etterhvert trodde hjernen det alt hadde hendt og slik ble det til virkelighet i livet hans.

Det du tenker på mesteparten av tiden får du mer av i livet. Alt blir på en måte mulig, siden du selv bestemmer hva du vil tenke på mesteparten av tiden. Hvert øyeblikk av livet kan du endre dine tanker, du trenger ikke vente til neste nyttår.

 

Del 3 av 6 – Tema Mål: Hvordan finner du dine mål?

I dagens video går vi igjennom hvordan du finner dine mål. Hvilke verktøy trenger du? Hva skal du fokusere på? Om du ikke vet hvilke mål du har så kommer vi med noen tips som kan inspirere deg til å få noen mål.

Se videoen under:

Hvorfor endre seg selv og hvordan gjør du det? – Personlig utvikling og Selvutvikling

I denne ukens intervju har vi gått igjennom dette med vekst innenfor selvutvikling. Lars Erik blir drillet på emner som hva selvutvikling er, hvordan du kan jobbe med deg selv, hva som skjer med tankene under vekst og hvorfor du bør fokusere på vekst.

Se intervjuet under her, og har du spørsmål så tar du bare å legger igjen en kommentar så skal Lars og jeg svare deg. Snurr film!

Motivasjon

Begrepet motivasjon kommer fra det latinske ordet ”movere” som betyr å bevege. Det er et grunnleggende fenomen og jo flere motiver du har til å bevege deg, jo mer motivert er du for å gjøre det. Motivasjon blir forstått som selve drivkraften bak enhver handling og dersom du skriver ned dine ønskede resultater i forkant vil du bevege deg med mer kraft. Hva beveger deg til å yte (prestere) maksimalt? I denne artikkelen skal vi forsøke å forklare hva som beveger noen mennesker til å sette seg mål i livet.

 

Motiverende forklaringer

Det er ulike tilnærminger for å forklare hvorfor vi blir motivert og det er ingen enestående forklaring som beskriver alle de mekanismer som ligger bak en handling. Vi trenger flere perspektiv for å forklare de indre (biologiske og psykologiske) og de ytre (sosiale) faktorene som påvirker motivasjon og den grad av motivasjon vi opplever.

De biologiske faktorene kan være kroppen vi er utstyrt med og våre gener. I følge homeostase teori er vårt biologiske system laget slik at vi søker balanse og overlevelse for å opprettholde våre kroppslige funksjoner. Et eksempel er når vi fryser så tar vi på jakke for å finne tilbake balansen. Det psykologiske perspektiv kan handle om ulik stimulering av funksjoner i hjernen, om personlighet og instinkter. Et område i hjernen (hypothalamus) spiller blant annet en viktig rolle for å regulere sult, tørst og seksuelle drifter. I tilegg har vi vårt sosiale liv som spiller en viktig rolle i motivasjon. Det som er blitt gjort gjeldende i en kultur gjennom evolusjon påvirker vår evne til å bli motivert.

 

Mulige tilnærminger

Vi kan se etter de underbevisste motiver som veileder mange av våre handlinger. Sigmund Freud kom frem til to grunnleggende drifter som skaper motivasjon, livsdrift og dødsdrift. Andre har sett adferd mer som et samspill av flere motiver. Et behovsperspektiv forklarer, i følge Abraham Maslow at de mest grunnleggende behov må være dekket før høyere behov kan realiseres. I følge behovspyramiden er det mest grunnleggende behovet mat og drikke og det høyeste, selvrealisering. Både Freud sin teori om grunnleggende drifter og Maslow sitt behovsperspektiv mangler empirisk støtte.

En mulig tilnærming er å se adferd som motivert av enten frykt eller begjær. Får vi straffende input stimulerer dette til handlinger med utspring i frykt for en potensiell smerte eller for å miste noe. Motivene våre er å unngå depresjon og hemning. Får vi belønnende input stimulerer dette til adferd som er begjærsøkende og gledesstimulerende. Vi er motivert av begjær etter en potensiell positiv belønning. På grunnlag av en slik tilnærming kan man derfor si vi er motivert enten av begjær etter belønning eller frykt for straff eller tap.

Vårt sosiale liv som belønninger og beveggrunner (insentiv) fra mennesker rundt oss og deres handlinger påvirker vår evne til å bli motivert eller motivere oss selv. Disse stimuleringer dytter oss fremover og kan være med å forklare hvorfor noen yter mer enn andre, siden vi påvirkes av ulik stimuli.

 

En mulig definisjon

Motivering er en prosess som påvirker retning, styrke (vigør) og opprettholdelse av målrettet adferd. Motivasjon er de drivkreftene som ligger bak all adferd, det som beveger oss til å handle. Det vil si våre årsaker til å gjøre som vi gjør. Derfor tolker jeg det slik at dess flere grunner vi har for å bevege oss, jo sterke motivasjon finner sted.

 

Motiverte handlinger

Det er flere mulige forklaringer til hvordan vi motiveres. En mulighet er å se på igangsettelsen, hva som starter bevegelsen av adferden. Vi kan se på hvilken retning adferden har, er den rettet mot et bestemt mål eller objekt? Vi kan se på hva som bestemmer kraften til den motiverte adferden. Til slutt kan vi se etter hva som opprettholder den motiverte adferden eller hva som skal til for at adferden opphører.

Hvor sterkt et individ er motivert kan avgjøres ved å se på styrken av forventning personen har til handlingen og verdien individet plasserer i det bestemte målet.

Maksimal motivasjon

Det som skjer når vi har mange nok motiver til å handle er at vi begynner å bevege oss. Når vi vet hvorfor vi ønsker noe vil vi bevege oss mot det vi ønsker og det vi ønsker vil bevege seg mot oss. Vi begynner å legge merke til at de ting vi ønsker oss dukker opp i vårt fysiske liv. Dette skjer fordi hjernen er blitt stimulert til å se etter og legge merke til disse tingene.

De menneskene som har lav grad av prestasjon velger ofte enkle mål hvor suksess er garantert, eller så vanskelige mål hvor suksess er utenfor rekkevidde. De menneskene som presterer maksimalt har sterke motiver for suksess og derfor en relativ lav frykt for å mislykkes. De søker moderat utfordrende mål som er oppnåelige.

Når mennesker setter seg mål i livet er de blitt motivert til å gjøre det, de har funnet nok motiver til å definere hva de ønsker livet skal inneholde. Noen årsaker til at mennesker setter seg mål kan være at de ønsker å få noe, eller de ønsker å unngå noe. De kan ha hørt om andre som har skrevet en liste med sine mål og nådd flesteparten av disse målene. Å høre denne type informasjon skaper kjemiske prosesser i hjernen som igjen kan skape et ønske om det samme for seg selv. 

Vi kan ha en personlighet som er målsøkende og instinktet vårt forteller at vi burde skrive ned våre viktigste mål for livet. Vi kan ha vokst opp i en familie hvor det å lage skriftlige mål har vært vanlig. Vi kan omgås mennesker som også skriver ned sine mål og vi blir påvirket til å gjøre det samme.

Når vi har dekket de grunnleggende behov kan vi begynne å søke å dekke behovene for vekst. Når man skal dekke sitt selvrealiserende behov øker sjansen for å nå et mål når det er skrevet ned.

 

Oppsummering

For å forklare hvorfor noen er motivert til å lage skriftlige mål krever at vi kombinerer flere faktorer og teorier. I denne artikkelen er det presentert ulike perspektiver på hva som motiverer (beveger) mennesker til handling. Felles for all motivasjonsteori er å anta et samspill mellom flere faktorer (biologiske, psykologiske og sosiale).

Motivasjonsteori søker å forklare hvorfor vi noen ganger er mer og andre ganger mindre motivert, samt variasjon mellom ulike personer. Jeg tolker motivasjon slik at dess flere motiver vi har til å bevege oss, jo mer motivert er vi til å gjøre det. Derfor er det viktig for deg å skrive ned alle dine grunner (motiver) for å nå et mål som du ønsker deg.