Motivasjon

Begrepet motivasjon kommer fra det latinske ordet ”movere” som betyr å bevege. Det er et grunnleggende fenomen og jo flere motiver du har til å bevege deg, jo mer motivert er du for å gjøre det. Motivasjon blir forstått som selve drivkraften bak enhver handling og dersom du skriver ned dine ønskede resultater i forkant vil du bevege deg med mer kraft. Hva beveger deg til å yte (prestere) maksimalt? I denne artikkelen skal vi forsøke å forklare hva som beveger noen mennesker til å sette seg mål i livet.

 

Motiverende forklaringer

Det er ulike tilnærminger for å forklare hvorfor vi blir motivert og det er ingen enestående forklaring som beskriver alle de mekanismer som ligger bak en handling. Vi trenger flere perspektiv for å forklare de indre (biologiske og psykologiske) og de ytre (sosiale) faktorene som påvirker motivasjon og den grad av motivasjon vi opplever.

De biologiske faktorene kan være kroppen vi er utstyrt med og våre gener. I følge homeostase teori er vårt biologiske system laget slik at vi søker balanse og overlevelse for å opprettholde våre kroppslige funksjoner. Et eksempel er når vi fryser så tar vi på jakke for å finne tilbake balansen. Det psykologiske perspektiv kan handle om ulik stimulering av funksjoner i hjernen, om personlighet og instinkter. Et område i hjernen (hypothalamus) spiller blant annet en viktig rolle for å regulere sult, tørst og seksuelle drifter. I tilegg har vi vårt sosiale liv som spiller en viktig rolle i motivasjon. Det som er blitt gjort gjeldende i en kultur gjennom evolusjon påvirker vår evne til å bli motivert.

 

Mulige tilnærminger

Vi kan se etter de underbevisste motiver som veileder mange av våre handlinger. Sigmund Freud kom frem til to grunnleggende drifter som skaper motivasjon, livsdrift og dødsdrift. Andre har sett adferd mer som et samspill av flere motiver. Et behovsperspektiv forklarer, i følge Abraham Maslow at de mest grunnleggende behov må være dekket før høyere behov kan realiseres. I følge behovspyramiden er det mest grunnleggende behovet mat og drikke og det høyeste, selvrealisering. Både Freud sin teori om grunnleggende drifter og Maslow sitt behovsperspektiv mangler empirisk støtte.

En mulig tilnærming er å se adferd som motivert av enten frykt eller begjær. Får vi straffende input stimulerer dette til handlinger med utspring i frykt for en potensiell smerte eller for å miste noe. Motivene våre er å unngå depresjon og hemning. Får vi belønnende input stimulerer dette til adferd som er begjærsøkende og gledesstimulerende. Vi er motivert av begjær etter en potensiell positiv belønning. På grunnlag av en slik tilnærming kan man derfor si vi er motivert enten av begjær etter belønning eller frykt for straff eller tap.

Vårt sosiale liv som belønninger og beveggrunner (insentiv) fra mennesker rundt oss og deres handlinger påvirker vår evne til å bli motivert eller motivere oss selv. Disse stimuleringer dytter oss fremover og kan være med å forklare hvorfor noen yter mer enn andre, siden vi påvirkes av ulik stimuli.

 

En mulig definisjon

Motivering er en prosess som påvirker retning, styrke (vigør) og opprettholdelse av målrettet adferd. Motivasjon er de drivkreftene som ligger bak all adferd, det som beveger oss til å handle. Det vil si våre årsaker til å gjøre som vi gjør. Derfor tolker jeg det slik at dess flere grunner vi har for å bevege oss, jo sterke motivasjon finner sted.

 

Motiverte handlinger

Det er flere mulige forklaringer til hvordan vi motiveres. En mulighet er å se på igangsettelsen, hva som starter bevegelsen av adferden. Vi kan se på hvilken retning adferden har, er den rettet mot et bestemt mål eller objekt? Vi kan se på hva som bestemmer kraften til den motiverte adferden. Til slutt kan vi se etter hva som opprettholder den motiverte adferden eller hva som skal til for at adferden opphører.

Hvor sterkt et individ er motivert kan avgjøres ved å se på styrken av forventning personen har til handlingen og verdien individet plasserer i det bestemte målet.

Maksimal motivasjon

Det som skjer når vi har mange nok motiver til å handle er at vi begynner å bevege oss. Når vi vet hvorfor vi ønsker noe vil vi bevege oss mot det vi ønsker og det vi ønsker vil bevege seg mot oss. Vi begynner å legge merke til at de ting vi ønsker oss dukker opp i vårt fysiske liv. Dette skjer fordi hjernen er blitt stimulert til å se etter og legge merke til disse tingene.

De menneskene som har lav grad av prestasjon velger ofte enkle mål hvor suksess er garantert, eller så vanskelige mål hvor suksess er utenfor rekkevidde. De menneskene som presterer maksimalt har sterke motiver for suksess og derfor en relativ lav frykt for å mislykkes. De søker moderat utfordrende mål som er oppnåelige.

Når mennesker setter seg mål i livet er de blitt motivert til å gjøre det, de har funnet nok motiver til å definere hva de ønsker livet skal inneholde. Noen årsaker til at mennesker setter seg mål kan være at de ønsker å få noe, eller de ønsker å unngå noe. De kan ha hørt om andre som har skrevet en liste med sine mål og nådd flesteparten av disse målene. Å høre denne type informasjon skaper kjemiske prosesser i hjernen som igjen kan skape et ønske om det samme for seg selv. 

Vi kan ha en personlighet som er målsøkende og instinktet vårt forteller at vi burde skrive ned våre viktigste mål for livet. Vi kan ha vokst opp i en familie hvor det å lage skriftlige mål har vært vanlig. Vi kan omgås mennesker som også skriver ned sine mål og vi blir påvirket til å gjøre det samme.

Når vi har dekket de grunnleggende behov kan vi begynne å søke å dekke behovene for vekst. Når man skal dekke sitt selvrealiserende behov øker sjansen for å nå et mål når det er skrevet ned.

 

Oppsummering

For å forklare hvorfor noen er motivert til å lage skriftlige mål krever at vi kombinerer flere faktorer og teorier. I denne artikkelen er det presentert ulike perspektiver på hva som motiverer (beveger) mennesker til handling. Felles for all motivasjonsteori er å anta et samspill mellom flere faktorer (biologiske, psykologiske og sosiale).

Motivasjonsteori søker å forklare hvorfor vi noen ganger er mer og andre ganger mindre motivert, samt variasjon mellom ulike personer. Jeg tolker motivasjon slik at dess flere motiver vi har til å bevege oss, jo mer motivert er vi til å gjøre det. Derfor er det viktig for deg å skrive ned alle dine grunner (motiver) for å nå et mål som du ønsker deg.

Livet på 1 minutt

Noen ganger så tar vi livet for gitt og sløser bort tiden vi har her. Vi setter oss gjerne mål som vi ønsker å oppnå, men tiden innhenter oss fordi vi brukte opp tiden på unødvendige gjøremål.

Her vil du se en video som viser et liv på et minutt og hvor mye du faktisk kan få gjennomført om du har dine mål skrevet ned og kun følger listen. I posten om Hvordan bli super effektiv i hverdagen så går vi såvidt innom det å sette seg mål, og hvordan du kan bli effektiv i hverdagen for til slutt å nå dine mål mens du fortsatt kan.

Nyt filmen! 🙂

Hvordan bli super effektiv i hverdagen

Det er et stort emne. Du vet allerede svaret på spørsmålet også, det ligger inni deg og du har brukt strategien før. Bevisstheten din derimot er nok ikke helt med i alle sammenhenger og derfor kan det være bra å bli påminnet hvordan du kan bli super effektiv.

For det å være effektiv i dag er ekstremt viktig om du skal kunne lykkes. Skal du lykkes som mor, far, i jobb, som trener eller i spesielle ferdigheter må du ha tid og disponere denne riktig. Slik kan du nå over alle de forespørslene som verden sender deg.

Det å være effektiv er egentlig bare at du klarer de oppgavene som du skal gjøre på kortest mulig tid uten at det går på kvaliteten av det du skal gjøre, for da kommer stresset å tar deg. Så det er en fin balansegang her.

Når du skal på ferie og sitter på flyet så er du som regel avslappet. Det er fordi du de dagene rett før reisen har vært på ditt mest effektive. Du har fått gjort alt som må gjøres før du reiser. Tenker du tilbake på din siste reise så vil du raskt finne ut at dette stemmer. Kjæledyret skulle ha pass, regninger betales, bagasje pakkes, klesvask klart før pakking, innkjøp av reisevarianter av såper og parfymer, variable tidsbrytere for lys måtte stilles inn, transport til og fra flyplass, pass, siste arbeidet på jobb gjøres klart, billetter skrives ut… Listen er lang.

Øk Effektiviteten med en liste

Øk Effektiviteten med en liste - av Mattox på SXC.hu

Det er nettopp det siste der som er avgjørende. Du lager gjerne en liste i tankene eller på papir før du reiser over alt som må og bør gjøres før du reiser. Du får gjort alle oppgavene som må gjøres og har kanskje ikke fullført alle som bør gjøres. Slik er det også i hverdagen. Er du ikke effektiv nok i dag, så vil du nok svare nei på spørsmålet om du har en liste over gjøremål for morgendagen. Det er nettopp det du bør begynne med om du skal bli mer effektiv. Lag deg en liste.

Lag gjerne flere lister. På kvelden kan du sette opp en liste med alle private prioriteringer for neste dag. Mot slutten av arbeidsdagen på jobb kan du sette opp en liste for jobbrelaterte gjøremål til neste dag. Du vil selvfølgelig ikke få gjort absolutt alle gjøremålene, men de som du ikke har fått gjort fører du så over på en liste for den neste dagen. Du vil fort merke deg hva som er og BØR på listen din og prioriterer automatisk de som må gjøres først.

Har du noen enkle triks for å gjøre din dag mer effektiv?