Det har jeg ikke råd til

Jeg har tatt frem en bok som jeg har lest for noen år siden som har vært en av de bøkene som var lettest å lese på grunn av den enkle orbruken og fortellingen gjennom hele boken.

Nemlig boken til Robert Kiyosaki, Rich Dad Poor Dad. Det er en bok som handler om Robert Kiyosaki som ung, der han vokser opp med en far med et rikt syn på økonomi og en som klamrer seg til den gamle måten å gjøre noe på, nemlig skaff deg gode karakterer så du kommer inn på et universitet/høyskole og få en god og sikker jobb.

Det som er problemet med en god og sikker jobb i dag er at markedene endrer seg hele tiden, så det finnes ikke lengre noe slikt. Selv om vi er godt sikret her i Norge.

Hans «Rike far» som han kaller han, lever et sparsomt liv privat og bygger opp flere butikker, restauranter og andre firma. Dette gjør at han har mer sikkerhet enn en ansatt med kun en inntekt.

Robert og Mike får en ny måte å tenke på:

Tidlig i boken tar den rike faren opp problemet med tankesettet til veldig mange. Nemlig at du sier til deg selv at «Det har jeg ikke råd til». Han oppfordrer unge Robert og hans venn Mike til å heller få et tankesett der de setter spørsmål ved det. Altså endrer tankene du sender deg selv fra «Det har jeg ikke råd til» til «Hvordan får jeg råd til det?». Et spørsmål som er sent til tankene dine krever et svar, derfor begynner hjernen din å lete etter det svaret.

Alle setninger med ikke kan nok endres til denne metoden, slik som:

Jeg kan ikke reise til USA / Hvordan kan jeg ordne alt slik at jeg kan reise til USA?

Jeg kan ikke begynne på skole i så gammel alder / Hvordan kan jeg ta opp skolen i min alder?

Jeg kan ikke starte et firma / Hvordan starter jeg et firma?

Hva stopper deg?

Så hva stopper deg? Er det noe du sier til deg selv som du ikke kan gjøre? Hvordan føles det å gjøre det om til et rikt tankesett og omgjør det til et spørsmål? Skrive en kommentar om det!

Ps. Anbefaler å lese boken Rich Dad Poor Dad!