Hvorfor i det hele tatt tenke over hvordan vi påvirkes innenfra?  Hvordan jeg har det innvendig speiler seg ofte i min ytre verden. Har jeg et rolig å balansert indre, vil verden i mine øyne se rolig og balansert ut. Det virker som vi er påvirket av vår indre tilstand i mye større grad enn hvordan vinden blåser i våre liv. Jeg kan påvirke andre mennesker, men jeg har ingen kontroll over hva de faktisk tenker, sier eller gjør. Det eneste jeg har kontroll over er hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det virker som vi mennesker lever i to verdener som speiler hverandre. Det er mulig å si vi lever i en indre og i en ytre veden. For å lese om vinden som blåser rundt oss, kan du se posten: Som en reise på havet. Den ytre verden har sin egen vind og hvordan vi forholder oss til denne vinden avgjøres i vår indre verden. Vi påvirkes av vår mentale tilstand, hvordan vi føler oss. Føler vi det bra innvendig er sannsynligheten stor for at verden rundt oss oppleves som et bedre sted.

For å komme i kontakt med vår indre stillhet, vårt indre rom må vi først begynne å søke etter dette stille stedet. Det er mange veier å komme dit vi ønsker og sånn er det også med den indre stillheten. Det finnes mange måter å søke stillhet på. Men, det de fleste er enige om er at det er et rolig sted hvor det føles bra å være. Ergo, vi trenger å slappe av i kropp og sinn å gi tankene en liten pause. Jeg selv opplever det som effektivt å gi åndedrettet oppmerksomhet. Når jeg puster lar jeg bevisstheten gå til ånderettet. Jeg setter meg ned i en behagelig stilling, lukker øynene å legger merke til min egen pust.

Det er mange som finner det nyttig å søke en indre stillhet. Har vi det rolig innvendig blir vi bedre rustet til å møte hverdagens vind. Med indre stillhet møter vi lettere opp i våre egne liv og fylles med kjærlighet. Kjærlighet er en deilig måte å bli møtt med. Mennesker som møter meg med et stille sinn og i en kjærlig tilstand er jeg takknemmelighet for å omgås. Det er veldig behagelig å omgås mennesker med et kjærlighetsfullt og takknemmelig sinn, enig? Har du noen erfaringer med en søken innover etter stillhet?